Veien mot VM i fulldistanse IronMan 2024 - Del 3
Jeg har skrevet en liten blogg serie i tre deler om mine forberedelser, gjennomføring og evaluering av min deltakelse i IronMan EM i Hamburg 02.juni 2024.
Dette er tredje og siste del - her skriver jeg om hvordan det gikk og tiden etter EM. Ta gjerne kontakt om du har kommentarer eller spørsmål :-)
Hvis du ikke har lest den første delen så kan du finne den her.
Hvis du ikke har lest den andre delen så kan du finne den her.
Sluttiden ble 11 timer og 22 minutter. Jeg ble passert helt til slutt av hun som løp bak meg så det gav en 8. plass i gruppen damer 50-54. Jeg er fantastisk fornøyd og veldig stolt over tiden og at jeg forbedret meg med nesten en hel time siden i fjor. Ett år eldre, en time raskere ;-) 10 min bedre på svøm, 36 min bedre på sykkel og 10 min bedre på løp. Jeg endte opp med å passere ca 700 utøvere på sykkel- og løpedelen. Det er jeg så innmari stolt av.
Dagen etter var det utdeling av VM startplasser. Vi var ganske trygge på at jeg kom til å få plass, det er alltid noen som ikke er til stede og tar i mot sin plass så selv om det bare skulle bli delt ut syv plasser så var vi ganske trygge på at min åttendeplass skulle holde. Jeg jublet høyt inni meg da de fra scenen sa at min aldersgruppe ble tildelt åtte startplasser i VM. Jeg var med!! Det er en helt euforisk opplevelse. Det gikk ikke helt opp for meg der og da og jeg var mer opptatt av å få fikset påmeldingen enn å kjenne godt etter. Da jeg stod der på scenen for å ta imot beviset på kvalifiseringen, var jeg så fylt av endorfiner at jeg nesten ikke klarte å tenke klart. Jeg bare boblet!! Og det tror jeg synes på bildene også som ble tatt.
Nå noen uker etterpå…
Jeg kjenner fortsatt at jeg kan kose meg med opplevelsen, med suksessen og opplevelsen. For meg personlig betyr det enormt mye. Det er uendelig deilig å oppleve at jeg får til det jeg setter meg som mål, det gir en fantastisk mestringsfølelse!
Det er også veldig fint å få bekreftet nok en gang at metodene vi jobber etter i Merkes fungerer. Vi har alltid hatt en klokketro på at metoden vi bruker kan få alle dit de ønsker. Og kanskje mest av alt, for damer i 50 årene og på vei inn i overgangsalderen, så er dette et bevis på at det er fullt mulig å få til det vi vil. Det er bare viktig å jobbe smart og riktig. Jeg håper at det har litt betydning.
Hva nå og fremover…
Jeg har nå hatt noen uker fri og er i gang med forberedelsene til VM. Jeg mistet litt energi og motivasjon når jeg kom hjem. Det er naturlig og forventet etter en slik utladning. Derfor er det viktig å legge inn litt restitusjon for både kropp og sinn. Men nå er jeg i gang igjen, og angrer litt på at jeg ikke startet før. Pausen har vært litt for lang, det kjennes på kroppen som ikke presterer så godt som den burde gjort. Men jeg har klokketro på planen vi har lagt og at jeg og min fantastiske trener gjør det som må til for at jeg skal prestere maksimalt i VM i Nice.
Det blir en hard konkurranse, en hardere løype - det blir lengre sluttider - og mange veldig flinke utøvere, men jeg gleder meg også og tror jeg skal klare å kose meg med opplevelsen.
Erfaringen jeg har har med meg fra alle konkurransene jeg har gjort de siste 10 årene gir meg stor trygghet på at opplegget og treningen gjør meg i stand til å gjennomføre på en god måte. Nå skal jeg gjøre jobben som behøves og så skal jeg ta med meg den tryggheten til Nice.
Takk til teamet, støttespillere, familie og venner.
Dette burde vært helt først. For det er det som er det viktigste av alt. Dette hadde vært helt umulig hadde jeg ikke hatt Thorbjørn. Thorbjørn er treneren min, coach’en min, kjæresten min og min trofaste ektemann. Fy søren for en fyr! Det er ingen som overgår ham!! Den støtten han gir er uvurderlig.
Og så har jeg en så flott og fantastisk familie som gir meg støtte hele veien. Thea min yngste datter, var med til Hamburg og det var så fint å høre “Heiaropene!” hennes i løypa og se henne da jeg kom i mål. Jeg er veldig glad for at barna gidder å bli med rundt på tur, det har de vært med på tidligere og vi trener også sammen når det passer :-)
De siste årene har jeg gjort 4 fulldistanse ironman triatlon og er nå kvalifisert til VM i fulldistanse IronMan. Om noen hadde foreslått det for meg for 20 år siden så hadde jeg trodd de var “klin gærne”. Men her er jeg altså - 20 år eldre og fryktelig mye sprekere og klokere enn da - på vei til Nice den 22 september.