Veien mot VM i fulldistanse IronMan 2024 - Del 2

Jeg har skrevet en liten blogg serie i tre deler om mine forberedelser, gjennomføring og evaluering av min deltakelse i IronMan EM i Hamburg 02.juni 2024.

Dette er andre del - her skriver jeg om konkurransedagen og gjennomføringen. Ta gjerne kontakt om du har kommentarer eller spørsmål :-)

Hvis du ikke har lest den første delen så kan du finne den her.

Atmosfæren er veldig spesiell i en Ironman konkurranse og helt ulik alle andre konkurranser jeg har vært med. Det er en dirrende, summende spent og positiv stemning som ligger i lufta - samtidig også en litt nervøs stemning fordi det er så strengt og reglene er så mange. Ingen vil gjøre noe feil. Men all den vennligheten og hjelpsomheten jeg møter over alt hjelper veldig på den nervøse spenningen. Det var påmeldt omkring 3000 deltakere til Hamburg, da må opplegget være perfekt.

Dagen før konkurransen var det prøve svømmingen. Og det var litt av en opplevelse i år. Det er alltid svømmingen jeg gruer meg mest til. I fjor fikk jeg ikke til svømmingen i det hele tatt og denne opplevelsen var i hodet nå i år også. Første prøve svøm runde gikk elendig fordi jeg gjorde akkurat det samme som året før. Heldigvis fikk Thorbjørn meg til å ta to runder til, vi fant ut hva jeg gjorde galt og siste runden gikk veldig mye bedre.

Dagen før går også med å rigge sykkel og alt av utstyr. Sykkelen hadde fått seg en trøkk i transporten på flyet og deler av bremsen hadde falt av. Det fikk vi fikset med superlim og litt  gaffateip. Bremsa funket helt perfekt hele konkurransen. Dekkene jeg sykler med nå lekker litt luft gjennom gummien, jeg var litt engstelig for om trykket var riktig om morgenen på ritt dagen og ble nødt til å pumpe litt luft før start. 

En betydelig bedre svømmedel! 

I år gikk det mye bedre enn i fjor. Jeg fikk til mye av det vi øvde på dagen i forveien og jeg klarte faktisk å ikke bli nervøs og få overtenning av stemningen slik at pulsen ble for høy og dårlig pusting. Jeg fikk til å være rolig og holde pulsen lav. Det fungerte skikkelig flott, jeg hadde fokus og kunne svømme med god teknikk helt fra start uten å bli stresset. 

Det er trangt i vannet og slag og spark er det alltid mye av. Det ble det ikke mindre denne gangen heller - planen i år var at jeg skulle legge meg i midten av svømmerne i puljen for at det skulle bli lettere å svømme i rett linje og samtidig få noen å ligge tett bak. Da ble det jo som å svømme i en vaskemaskin, med folk svømmende over meg, under meg og slag/spark og veldig mye bevegelse i vannet over alt! 

Jeg hadde kun en tanke i hodet og det var teknikk. Tak helt ut, pust og roter. Det føltes veldig lenge, og så var jeg ferdig, rampen opp av vannet var foran meg og jeg kunne løpe mot første skiftesone (T1). 

Sykkeldel med stor selvtillit og over all forventning. 

På vei mot første skiftesone (T1) hører Thorbjørns rope gjennom gjerdet: “Du ligger 3 minutter foran planen. Svømmingen var super!!! Du er flink!!!!” Jeg kjenner at jeg smiler innvendig. Fantastisk!! tenker jeg. “Og nå kommer jo den gøye delen : Sykling!! Dette kan jo gå veldig bra“

Jeg løper mot streken med sykkelen trillende ved siden av, krysser streken, kommer meg på sykkelen og tenker på planen - Nå trår jeg til så lenge jeg tør og orker. Starten er litt teknisk, jeg ligger i tempo posisjonen slik jeg har øvd på og tråkker. Etter en stund titter jeg på sykkelcomputeren - 40 km/t. Whow - dette går jo unna og beina føles helt fine!

Det føles som om jeg passerer syklister hele tiden og jeg legger meg ofte helt til venstre for å ikke få straff for å ligge på hjul, kroppen føles fortsatt helt fin. Jeg passer på å holde meg over 30km/t hele tiden og jeg ser at gjennomsnittet ligger over det vi har planlagt. Dette er bra langt over det jeg hadde kunnet håpe på, motivasjonen og selvtilliten fortsetter å stige. 

De siste fem milene var det kraftig motvind, hastigheten synker noe, men jeg ser at jeg fortsatt ligger foran plan. Og vet at dette kommer til å gå bra! Det er en fantastisk fin følelse.

En slitsom løpedel med fantastisk engasjement og publikumstøtte.

Det er så deilig å kunne rette seg opp, gå av sykkelen og begynne å løpe. Kroppen jubler for endelig å kunne reise seg opp. Jeg kjenner at beina er tunge og ikke helt lystrer. Men jeg vet at det er slik og at det kommer til å løsne om litt. 

Overgangen fra sykkel til løp (T2) er gjennomført og da er det bare et maraton igjen ;-) Jeg er veldig takknemlig for at det er overskyet og ikke steikende sol. 

Jeg ser på klokka og ser at farten er høyere enn det jeg skulle hatt. Tanken i hodet mitt er at jeg må holde en rytme som kjennes bra ut og så får farten bare være deretter. Bare den er raskere enn 10 km/t (altså 6 min pr km). Farten den første mila var på 11 km/t (5:30 min pr km).

Thorbjørn løper ved siden av meg og roper: Du er på 7 plass Gry. Jeg hører at han sier 20 plass og jeg blir lei meg. 20 plass? NEI!!!! Roper Thorbjørn. Syvende plass! Hæææ, det er jo fantastisk. “Du kommer til å kvalifisere deg til VM om du fortsetter å løpe slik. Det er en dame som kommer bak deg og hun løper raskere enn deg. Så du må forsøke å holde samme fart og kanskje fortere.” 

Underveis på sykkeldelen i IronMan Hamburg 02.juni 2024. Her var jeg ganske tilfreds og trygg på at dette kom til å gå bra.

Thorbjørn hadde gjort en kjapp kalkulering dagen i forveien og var ganske sikker på at det kom til å bli delt ut syv VM billetter i min aldersklasse. Jeg er nøye med å følge med farten på klokka og tenker at nå løper jeg jevnt og så fort jeg kan. Jeg har ingenting å tape. 5 km før mål blir jeg skikkelig svimmel og kvalm. Kjenner at jeg kommer til å kaste opp. Tanken som svirrer i hodet “ Du får bare kaste opp om du må og løpe videre!” Det er nå det gjelder! Du kan ikke gi deg nå!! Tenk fart- hold farten!! 

Jeg får den siste strikken rundt armen og vet nå at det er bare to små kilometre igjen. To km!! Det er så deilig og jeg løper fortere og hører speakeren fra målområdet! 

“Gry from Norway!! You are an ironman!!!!” Hører folkene, hører jubelen, musikken og det er bare helt fantastisk!! Jeg smiler så hardt at jeg har lyst å kaste opp :-) For en fantastisk følelse!!